Denne høsten, som studenter ved Mat Kultur, var Svea og jeg ansvarlige for eplestasjonen under Forskningsdagene 2025 på Volda Bygdetun. Våre forberedelser startet en uke før selve arrangementet. Vi testet først ut prosessen og de manuelle eplekvernerne og eplepressene på kjøkkenet ved Hivolda for å sikre at alt fungerte som det skulle. Etter denne øvingen begynte Svea og jeg å brainstorme om hvordan vi best kunne formidle historien om epler og eplejuice til gjestene. Vi hadde med oss en plakat som viste eplesorter i Norge, og Svea designet og printet brosjyrer om eplesorter og deres historie. Jeg tok ansvar for å utvikle et lite spill/quiz for å oppfordre gjestene til å teste sin kunnskap om eplesorter, eplejuice, og eplets historiske plass i norsk kultur fra vikingtiden til i dag. Dette var en fin og interaktiv måte å engasjere gjestene på, med gamification-elementer hvor de samlet poeng og kunnskapsmerker. Vi sørget for at gjester i alle aldre deltok i å kverne epler og presse eplejuice. En utfordring var sikkerheten rundt eplekvernene, spesielt for barn, men vi informerte alle og sørget for at en voksen fulgte dem.
 |
| Den pent dekorerte eplestasjonen, som Svea og jeg hadde samarbeidet om, ble en sentral del av familiedagen, som var fylt med smaker, læring og tradisjoner. |
Eplepressingen ble en opplevelse som viste hvordan et så enkelt råstoff kan binde folk sammen på tvers av generasjoner.
Eplet som samlingspunkt
Eplepressingen ble raskt en sosial arena. Jeg la merke til hvordan barn og voksne smilte mens de kvernet og presset epler. Mange hadde aldri brukt en saftpresse før, men eplet som råvare var likevel velkjent for alle. Vi hadde både søte og mer syrlige sorter, og det var nettopp blandingen som ga saften balanse mellom friskhet og sødme. Når folk stanset opp rundt pressen, oppstod små pratestunder – det ble et naturlig møtested for både familie, tilfeldige besøkende og nye bekjentskap.
 |
| Svea and jeg (Vedat) engasjerte besøkende med saftpressing og hjemmelaget eplekake. Foto: Elin Lillebø |
Denne opplevelsen fikk meg til å reflektere over hvordan mat og råvarer ikke bare representerer ernæring, men også kultur og fellesskap. Studier
viser at tradisjonelle måltidsaktiviteter og matprosesser styrker sosial integrasjon og identitet (Tellström, 2017). På Bygdetunet ble dette særlig tydelig: saftpressen ble mer enn et verktøy, den ble et samlingspunkt.
Epler fra nabolaget
Selv hadde jeg nesten ingen epler tilgjengelig denne sesongen. En vennlig nabo i Volda inviterte meg til å plukke i hagen hans, men trærne bar bare noen få vinterepler. Likevel kjentes det verdifullt å ha lokal frukt med seg, som en påminnelse om bærekraftig bruk av nærområdets ressurser. Resten måtte vi, som så mange andre i år, kjøpe inn i butikken. Slik lærte jeg at eplehøsten kan variere dramatisk fra år til år, og at tradisjonell matauk alltid har vært preget av naturens vilkår (Skrede & Wold, 2022).
Norsk epletradisjon
Norge har en lang historie med epledyrking. Allerede på 1700-tallet var eplehager vanlige i mange bygder, og ulike sorter ble brukt både til saft, kaker, sider og lagring gjennom vinteren (Ulltveit, 2004). Tradisjonen lever fortsatt, selv om mange gamle sorter har forsvunnet til fordel for mer effektiv produksjon. Likevel har interessen for lokale og tradisjonelle eplesorter økt de siste årene, både gjennom småskalaproduksjon og arrangementer som Den Norske Epledagen, som markeres hver september (Opplysningskontoret for frukt og grønt, 2023).
Eplet har også vært et symbolsk bærende element; fra folketro til helseråd. Mundane utsagn som “ett eple om dagen holder doktoren borte” får støtte i nyere forskning, som viser at epler bidrar med viktige antioksidanter og fiber for fordøyelsen (Boyer & Liu, 2004).
En smak av tilhørighet
Selv om jeg ikke vokste opp med norske eplehager, har epler alltid hatt en plass i min oppvekst. Lukten av nybakt eplekake om høsten eller smaken av hjemmelaget eplemos sammen med pannekaker minner meg om familie og fellesskap. Under familiedagen på Bygdetunet innså jeg at slike minner deles på tvers av kulturer. Når vi presset saft, lo sammen og smakte på resultatet, føltes det som om tradisjoner, nostalgi og lokal fellesskapsfølelse ble blandet i samme kopp med eplemost.
Refleksjon for fremtiden
Ser jeg tilbake på arrangementet, ville jeg neste gang prioritert enda mer tid til logistikken rundt epleforsyningen. Å sikre en større mengde lokale epler, kanskje gjennom et utvidet samarbeid med flere naboer eller lokale bønder, ville ha styrket den bærekraftige profilen og den lokale tilknytningen ytterligere. Jeg ville også vurdert å inkludere en "eple-sti" eller en interaktiv utstilling som tok for seg eplets reise fra blomst til juice, noe som kunne engasjert spesielt de yngste enda mer. Videre ville jeg utforsket muligheten for å lage små smaksprøver av ulike eplesorter før pressingen, slik at gjestene kunne kjenne forskjellene og velge sine favoritter til saften.
Referanser
Boyer, J., & Liu, R. H. (2004). Apple phytochemicals and their health benefits. Nutrition Journal, 3.(1), 5. https://doi.org/10.1186/1475-2891-3-5
Opplysningskontoret for frukt og grønt. (2023). Epledagen. Frukt.no. Hentet 25. september 2025 fra https://www.frukt.no/artikler/epledagen
Skrede, G., & Wold, A.-B. (2022). Fruit and Berry Production in Norway: Tradition and Innovation. Acta Horticulturae, 1330, 11–18. https://doi.org/10.17660/ActaHortic.2022.1330.2
Tellström, R. (2017). Food culture as identity and division. Anthropology of Food, (12). https://doi.org/10.4000/aof.8117
Ulltveit, G. (2004). Hagens frukt og bær. Cappelen Damm.
Kommentarer
Legg inn en kommentar