Jeg liker å tenke at konservering ikke bare handler om å ta vare på råvarer – men også om å ta vare på minner og små historier. Denne gangen hadde jeg lyst til å lage to ting som både sier noe om hvor jeg kommer fra, og hvem jeg er i dag: et jordbærsyltetøy med rosevann og roseblader fra skogen i Volda, og et glass fermenterte grønnsaker jeg fant i tilbudshylla. 
Personlig og Kulturell Betydning
Å lage jordbærsyltetøy med lokale planter, eller å fermentere grønnsaker fra butikkens resthyller, kan ses som både tradisjon og nyskaping. Syltetøyet dokumenterer landskap og smakspreferanser, mens fermentering uttrykker bærekraft og viderefører en biologisk praksis med røtter langt tilbake (Science of Taste, 2025)
Sosial og Økologisk Forankring
Konservering er også en sosial og rituell aktivitet som styrker fellesskap og kunnskapsoverføring. Fermentering kan forstås som et samspill med naturen, der råvarer, mikrobiologi og menneskelig omsorg skaper mat som speiler både sted og livsløp. Hvert glass syltetøy eller fermenterte grønnsaker kan tolkes som et kulturbærende narrativ som binder sammen fortid, nåtid og fremtid (Nofima, 2025: Science of Taste, 2025)
Jordbær + rose = min egen lille vri
Da jeg var liten i Tyrkia, pleide maman å lage et helt spesielt syltetøy – kun med rosenblad fra hagen vår. Det var søtt, floralt og min absolutte sommerfavoritt på ferskt brød. Den smaken sitter fremdeles dypt i meg.
Men denne gangen ville jeg prøve noe nytt. Jeg blandet norske jordbær og den tradionelt oppsikfriten jeg fikk fra undervisningmaterialer med noen dråper rosevann og roseblader jeg plukket selv her i Volda. Det ble på en måte min egen oppfinnelse – en kombinasjon av barndommens smak og det livet jeg har nå. Syltetøyet smaker både kjent og nytt på samme tid, nesten som å åpne et glass med minner fra to steder samtidig.
Oppskrift – Jordbærsyltetøy med rose
Ingredienser:
-
500 g jordbær
-
200 g sukker (eller mer etter smak). Det er viktig å velge riktig mengde sukker. Sukker er ikke bare smaksetning stoff. Sukker reduserer vannaktiviteten i syltetøy og fratar mikrober fuktigheten de trenger for å vokse. Dermed forlenges holdbarheten, mens syltetøy med mindre sukker lettere blir dårlig og må oppbevares kjølig eller fryses (USU, 2015).
-
2–3 ss rosevann
Sitronskal
-
En liten håndfull tørkede eller ferske roseblader (usprøytede!)
Slik gjorde jeg:
-
Først desenfektere jeg glass og lokk. Før selve konserveringen er det viktig å starte med rene og sterile beholdere. Alle glass, flasker og lokk må desenfekteres slik at man unngår at uønskede mikroorganismer finner veien inn i maten. Jeg begynte med å vaske alt grundig i varmt vann med oppvaskmiddel, og tørket det. Deretter satte jeg glass og flasker i ovnen på 100 grader i rundt ti minutter, mens lokkene fikk et oppkok i en kasserolle med vann og lokk på, som var foreslott av Team (2025).
-
Jordbærene ble renset, delt og kokt opp på lav varme sammen med sukker.
-
Når syltetøyet begynte å tykne, tilsatte jeg rosevann og rørte inn rosebladene.
-
Fylte syltetøyet på varme glass, skrudde lokkene godt på og satte dem opp-ned til de var avkjølt.
Resultatet ble et søtt, duftende syltetøy med små blomsterinnslag – en sommerfavoritt i helt ny drakt.
Fermenterte grønnsaker – langsomt, men verdt det
Det andre prosjektet mitt startet ganske tilfeldig: jeg fant blomkål, brokkoli, chili og gulrøtter på tilbud og tenkte «hvorfor ikke?». Jeg la også til hvitløk og laurbærblad for å gi det litt ekstra.
I stedet for å bruke eddik – som er den raske løsningen – valgte jeg å gjøre det slik maman ofte gjorde: med kun vann og havsalt. Denne metoden utnytter råvarenes naturlige innhold av syrer (Riddervold, 1993). Fermenteringen tar lengre tid, men ventingen er absolutt verdt det. Grønnsakene får utvikle seg sakte, smaken blir dypere og mer kompleks, og samtidig bevares både næringsstoffene og de gode bakteriene.
For de som lurer på hvordan dette fungerer uten tilsetning av ekstra midler: fermentering er en prosess der naturlig tilstedeværende, syredannende mikroorganismer får optimale forhold. De produserer melkesyre, som senker pH-verdien og dermed hindrer uønskede bakterier i å vokse. Samtidig bidrar melkesyren – dannet av ulike typer melkesyrebakterier – til både konservering og utvikling av fine aromastoffer (Riddervold, 1993).
Nå står glassene og småbobler på kjøkkenbenken, og jeg gleder meg til å smake når de er ferdige.
Oppskrift – Fermenterte grønnsaker
Ingredienser:
-
½ blomkål
-
1 liten brokkoli
-
2 gulrøtter
-
1 chili
-
2 fedd hvitløk
-
2 laurbærblad
-
4 g havsalt per 1 dl vann
Slik gjorde jeg:
-
Grønnsakene ble vasket, kuttet i biter og lagt tett i et rent glass.
-
Jeg la hvitløk og laurbærblad innimellom grønnsakene for ekstra smak.
-
Lagde en enkel saltlake av vann og havsalt, og helte over til grønnsakene var helt dekket. Det er viktig å gjøre det. Når grønnsaker fermenteres, er det avgjørende at de dekkes fullstendig med saltlake. Dette skyldes at fermenteringsprosessen vanligvis foregår anaerobt, det vil si i fravær av oksygen(E. Fooladi, personlig kommunikasjon, 22 August 2025) Dersom grønnsakene ikke er tilstrekkelig dekket, kan deler av råvaren komme i kontakt med luft og dermed legge til rette for uønsket mikrobiell vekst, som mugg eller forråtnelsesbakterier. Under en korrekt utført fermentering produserer mikroorganismer – ofte melkesyrebakterier – syrer som senker pH-verdien. Det lave pH-nivået bidrar til å hemme vekst av skadelige mikroorganismer og sikrer en trygg og stabil konserveringsprosess. Dekkingen med saltlake skaper derfor et oksygenfritt miljø der ønskede bakterier kan dominere, noe som er en forutsetning for å oppnå både matkvalitet og matsikkerhet i fermenterte produkter. (E. Fooladi, personlig kommunikasjon, 22 August 2025)
-
Satte på et lokk (løst, så gassen kan slippe ut) og lot glasset stå i romtemperatur.
-
Smaken utvikler seg gradvis – jeg sjekker etter 2 uker, men de kan stå lenger for kraftigere smak.
Nå står glassene og småbobler på kjøkkenbenken, og jeg må innrømme at jeg er ganske spent på første smakstest.
Hvorfor jeg liker dette
Det jeg liker aller best med disse prosjektene er at de er så forskjellige – men likevel henger sammen. Syltetøyet er en hyllest til barndommen, men også en liten eksperimentell «ny smak». Grønnsakene er hverdagslige, enkle og reddet fra å bli kastet, men de får et nytt liv gjennom tålmodighet.
Jeg ble veldig fornøyd med konsistensen på syltetøyet. Det ble hverken for tyntflytende eller stivt som gelé, men akkurat passe – slik at det kan smøres lett på en brødskive, samtidig som det holder seg fint på en skje. Jordbærbitene gir en liten tyggemotstand, og rosebladene tilfører en delikat tekstur som nesten glider i munnen. Det gjør at syltetøyet føles både rustikt og elegant på samme tid.
Det minner meg faktisk om forskjellen mellom butikk-syltetøy og hjemmelaget: man kjenner at dette er ekte, med en naturlig sødme og struktur som ikke kan kopieres i en fabrikk.
For meg er konservering mer enn bare å forlenge holdbarhet. Det er en måte å koble sammen fortid og nåtid på – og skape noe som varer litt lengre, både i glasset og i hjertet.
Referenser
Riddervold, A. (1993). Konservering av mat : tørking, røyking, salting, gjæring, sukkersylting. Teknologisk forlag.
Nofima. (2025, March 12). Food preservation. https://nofima.com/worth-knowing/food-preservation/
Fooladi, E. (2025, August 22). Samling 1 - Konservering introduksjon [PowerPoint slides]. MAK 101, Volda Høgskole. https://hivolda.instructure.com/courses/8382/files/995074?module_item_id=271272
Science of Taste. (2025, February 8). History and cultural significance of fermentation: A food science perspective. https://www.scienceoftaste.com/articles/history-cultural-significance-fermentation-food-science/
Team, G. F. (2025, July 31). How to sterilise jars for jams and preserves. Good Food. https://www.bbcgoodfood.com/howto/guide/how-sterilise-jars
USU. (2015). Reduced-Sugar Preservation. Retrieved from https://extension.usu.edu/preserve-the-harvest/dev/reduced-sugar-preservation-1
Kommentarer
Legg inn en kommentar